Eg syns det er spennende å lese bønner. Bønner som andre har skrive, seier ofte de samme som eg seier til Far. Det er godt å lese andre sine ord. Og når dei stemmer overens med mine tankar, kjenner eg at me har så mykje felles. Me har det så likt,ofte.
Kanskje du kjenner deg igjen i bøna under. Nå eg las det,tenkte eg: Det kunne vært meg. Ikkje akkurat no har eg det slik, men eg har hatt det slik. Og ingen ting er så godt som å krype opp på Fars fang og ause ut alt eg har på hjerte, når eg kjenner at kropp og sjel er full av stress og spenningar...
Kroppen min er så spent som en kattekropp
når den lurer på sitt bytte.
Herre, hjelp kroppen min til å slappe av.
Tankene mine fyker hit og dit som greinene på piletreet,
når høstvinden tar tak i dem.
Herre, la mine tanker falle til ro.
Sjelen min er tung som torv
som nettopp er gravd opp fra en myr.
Herre, gjør meg lettere i sjelen.
Mitt hjerte er mørkt som muld,
gjennomtrukket av vinterregnet.
Herre, send lys inn i mitt hjerte.
Takk og lov! Far seier: Kom til meg alle de som slit og har tungt å bære. Eg vil gi dykk kvile..
Ja, den bønnen passer for min del no. Eg har ei litt tøff tid, føler meg sliten og ikkje så glad.
SvarSlettDEt er godt å vite at vi er ikkje åleine uansett smerte eller sorg, vi har ein Far som elsker oss veldig høgt uansett. Vi har ein Far vi kan få gå til og sei akkurat det vi vil, eller grine det ut, Han tørker tårene og gir oss kvile ved stille vann og i grønne enger.
Eg har flyttet bloggen min til ny adresse no, her er den-
http://etvindpust.blogspot.com/