Du kjenner meg!

Herre, du ransaker meg og kjenner meg.

Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker.

Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.

Ja, før jeg har et ord på tungen,
vet du det, Herre, fullt og helt.

Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.

Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.

For du har skapt mitt indre,
du har vevd meg i mors liv.

Jeg takker deg fordi jeg er skapt
på skremmende, underfull vis.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg så vel.

Salme 139



Jeg takker deg himmelske Far, at jeg alltid får leve under ditt blikk.
Om ikke mennesker seg meg, så er jeg sett av deg.
Om jeg aldri lærer meg selv å kjenne helt ut,
så er jeg helt og fult kjent av deg.
Takk Far, at du alltid ser meg gjennom din
elskede Sønn Jesus Kristus, tilgitt og elsket i Han.

Takk Far,at du daglig nevner mitt navn,
slik at jeg på nytt kan finne meg selv i deg.
Og når en gang min kropp skal avkles, og tid og rom forsvinner.
Far, takk at jeg likevell alltid kan være under dine skapende øyne.
Amen.